Home

Εθνική σημαία Δύναμη σπασμένος brikke norrønt Οστό Σαλόνι κρατήρας

gåte: dunkelt utsagn som en skal gjette meningen med; vanskelig eller  mystisk sak. Av norrønt gáta, beslektet med norsk gjette og gidde (se  sistnevnte ord i kapitlet Menneskelige egenskaper, s. 141). gjette:
gåte: dunkelt utsagn som en skal gjette meningen med; vanskelig eller mystisk sak. Av norrønt gáta, beslektet med norsk gjette og gidde (se sistnevnte ord i kapitlet Menneskelige egenskaper, s. 141). gjette:

veie: måle vekten; ha vekt. Av norrønt vega, avledet av germansk *wegan-  «bevege, fare; løfte, veie», som på norsk også har gitt vekt (via lavtysk),  vei og vogn (se dette ordet i
veie: måle vekten; ha vekt. Av norrønt vega, avledet av germansk *wegan- «bevege, fare; løfte, veie», som på norsk også har gitt vekt (via lavtysk), vei og vogn (se dette ordet i

Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt

Norrøn mytologi - en oppslagsbok av Jorg Aune (Innbundet) - Norli Bokhandel
Norrøn mytologi - en oppslagsbok av Jorg Aune (Innbundet) - Norli Bokhandel

borg: (befestet) slott; festningsverk. Av norrønt borg, avledet av germansk  *burg- «befestet sted, by (med borg)», av usikker opprinnelse, kanskje  beslektet med *bergan «redde, skjule» (jamfør norsk berge) eller med  *berga- «høyde,
borg: (befestet) slott; festningsverk. Av norrønt borg, avledet av germansk *burg- «befestet sted, by (med borg)», av usikker opprinnelse, kanskje beslektet med *bergan «redde, skjule» (jamfør norsk berge) eller med *berga- «høyde,

ull: hår på eller av sau (og visse andre dyr). Av norrønt ull som gjennom  germansk *wullōstammer fra indoeuropeisk *welǝ- «hår, ull», også er  representert i ordet «ull» på latin lana, gresk
ull: hår på eller av sau (og visse andre dyr). Av norrønt ull som gjennom germansk *wullōstammer fra indoeuropeisk *welǝ- «hår, ull», også er representert i ordet «ull» på latin lana, gresk

under: mirakel; begivenhet eller ting av ufattelig, vidunderlig storhet  eller skjønnhet. Av norrønt undr, avledet av germansk *wundra-, av usikkert  opphav, som opprinnelig kan ha betydd «(for)undring, det å undre seg» og
under: mirakel; begivenhet eller ting av ufattelig, vidunderlig storhet eller skjønnhet. Av norrønt undr, avledet av germansk *wundra-, av usikkert opphav, som opprinnelig kan ha betydd «(for)undring, det å undre seg» og

god: bra, flink, behagelig osv. Av norrønt góðr, avledet av germansk  *gōda-, som også har gitt – foruten adjektivet «god» på de andre germanske  språkene – også tysk Gatte «ektefelle» og engelsk
god: bra, flink, behagelig osv. Av norrønt góðr, avledet av germansk *gōda-, som også har gitt – foruten adjektivet «god» på de andre germanske språkene – også tysk Gatte «ektefelle» og engelsk

ord: vokabel, glose; bemerkning, ytring; innlegg i tale; løfte. Av norrønt  orð, avledet av germansk *wurda- som går tilbake til indoeuropeisk *wer-  «tale», utenom de germanske språkene også reflektert i: • latin
ord: vokabel, glose; bemerkning, ytring; innlegg i tale; løfte. Av norrønt orð, avledet av germansk *wurda- som går tilbake til indoeuropeisk *wer- «tale», utenom de germanske språkene også reflektert i: • latin

Tidslinje Norsk Språkhistorie timeline | Timetoast timelines
Tidslinje Norsk Språkhistorie timeline | Timetoast timelines

rim: lag av små iskrystaller. Av norrønt hrím «rim; sot» som likesom hrína  «etterlate spor» stammer fra indoeuropeisk *krei- «streife, berøre»  (Pokorny s. 618, de Vries, Nielsen, Barnhart). I norrøn mytologi het
rim: lag av små iskrystaller. Av norrønt hrím «rim; sot» som likesom hrína «etterlate spor» stammer fra indoeuropeisk *krei- «streife, berøre» (Pokorny s. 618, de Vries, Nielsen, Barnhart). I norrøn mytologi het

Norrøn mytologi - frå a til å av Idar Lind (Pocket) - Norli Bokhandel
Norrøn mytologi - frå a til å av Idar Lind (Pocket) - Norli Bokhandel

form: omriss, skikkelse, fasong, preg osv. Gjennom norrønt form av latin  forma, som gjennom etruskisk kanskje er lånt fra gresk morphé «form (av  blant annet menneskekroppen)», av ukjent opprinnelse. Forma har også
form: omriss, skikkelse, fasong, preg osv. Gjennom norrønt form av latin forma, som gjennom etruskisk kanskje er lånt fra gresk morphé «form (av blant annet menneskekroppen)», av ukjent opprinnelse. Forma har også

hjul: rund skive eller ring med eiker som snur rundt en aksel. Av norrønt  hjól avledet av germansk *hwéhwula-, som går tilbake til indoeuropeisk  *kw(e)kwlo-, en redupliserende dannelse til *kwel- «dreie rundt,
hjul: rund skive eller ring med eiker som snur rundt en aksel. Av norrønt hjól avledet av germansk *hwéhwula-, som går tilbake til indoeuropeisk *kw(e)kwlo-, en redupliserende dannelse til *kwel- «dreie rundt,

Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt

smal: trang; spinkel, tynn; lett, ubetydelig. Av norrønt smalr «liten»,  avledet av germansk *smala- «liten», som hører til indoeuropeisk *(s)mēlo-  «lite dyr», som i: • gresk mélon «småkveg» • walisisk mil «(lite)
smal: trang; spinkel, tynn; lett, ubetydelig. Av norrønt smalr «liten», avledet av germansk *smala- «liten», som hører til indoeuropeisk *(s)mēlo- «lite dyr», som i: • gresk mélon «småkveg» • walisisk mil «(lite)

Vikings norrøn mytologi runer' Brikker | Spreadshirt
Vikings norrøn mytologi runer' Brikker | Spreadshirt

fire: grunntallet 4. Dansk lånord, nær beslektet med norrønt fjórir. Vi  finner igjen fire eller norrønt fjórir i ord som fjorten, førti, fjerde,  firkløver og firetakter. Fire og fjórir går gjennom germansk *
fire: grunntallet 4. Dansk lånord, nær beslektet med norrønt fjórir. Vi finner igjen fire eller norrønt fjórir i ord som fjorten, førti, fjerde, firkløver og firetakter. Fire og fjórir går gjennom germansk *

Språkhistorien viser vei
Språkhistorien viser vei

jul: hedensk norrøn midtvintersfest 12. januar; (tiden omkring) minnehøytid  for Jesu fødsel 25. desember. Av norrønt jól avledet av en germansk form  som kan være *jéhwla-. Den videre analysen er usikker. Den
jul: hedensk norrøn midtvintersfest 12. januar; (tiden omkring) minnehøytid for Jesu fødsel 25. desember. Av norrønt jól avledet av en germansk form som kan være *jéhwla-. Den videre analysen er usikker. Den

jotner – Store norske leksikon
jotner – Store norske leksikon

saks: klipperedskap med to motstående blad. Av norrønt sǫx, flertall av sax  «stor kniv», avledet av germansk *sáhsa- «skjæreredskap, kniv, sverd», som  går tilbake til roten *séh-, *seg'- «skjære» som også har
saks: klipperedskap med to motstående blad. Av norrønt sǫx, flertall av sax «stor kniv», avledet av germansk *sáhsa- «skjæreredskap, kniv, sverd», som går tilbake til roten *séh-, *seg'- «skjære» som også har